– Da jeg lå der tenkte jeg: Har det blitt sånn at vi har nok med oss selv, og ikke ser andre, sier Gunnar Wik (50).
Hendelsen skjedde for noen uker sider på Meny i Vågsbygd i Kristiansand, og opplevelsen gjorde noe med Wik. Han bestemte seg for å skrive et leserinnlegg, og dette ble publisert hos Fædrelandsvennen 30. oktober.
Voldsomt engasjement
«Jeg ble liggende på gulvet foran flaskeautomaten til venstre på bildet og klarte ikke å røre meg. Der lå jeg i 20 minutter før jeg klarte å ringe en ambulanse. I sidesynet så jeg at det gikk mange mennesker forbi, og jeg prøvde å rope forsiktig. Etter en stund var det en eldre dame som kom bort til meg og lurte på om hun kunne gjøre noe. Tusen takk for omsorgen. Hun sa også ifra på apoteket uten at det dukket opp noen flere», skrev Wik.
Les innlegget: Jeg håper ingen så meg
Innlegget har skapt et voldsomt engasjement. Det har hatt over 80.000 sidevisninger på fvn.no og er et av de mest leste innleggene hos Fædrelandsvennen dette året.
På avisas Facebook-side har innlegget i løpet av de siste dagene fått over 2700 reaksjoner og over 350 kommentarer. Innlegget er delt 4224 ganger på Facebook.
– Responsen har vært overveldende, sier Gunnar Wik.
Han har fått meldinger, telefoner og e-poster der folk har gitt uttrykk for at leserinnlegget gjorde inntrykk, og at det var viktig å fokusere på det å bry seg om hverandre. Wik har blitt stoppet på gata og i gangene på jobben hans på Sørlandet sykehus, der han jobber som barnelege.
Akutte ryggsmerter
Det er også mange som har lurt på hvordan det går med ham, og lurt på årsaken til at han ble liggende.
– Jeg fikk akutte ryggsmerter som kom som lyn fra klar himmel og som gjorde at jeg gikk rett i bakken og ikke klarte å bevege meg. Det var vondt, men ikke farlig. Men poenget var at jeg eller noen andre kunne feilt hva som helst, og for å vite det måtte man spørre, sier han.
Det er veldig viktig for Wik å få fram at dette absolutt ikke handler om å klage på noen på Meny eller folk som gikk forbi denne dagen.
At man ikke fikk det helt med seg kunne skjedd med oss alle, mener han, og forteller at han ønsket å fokusere på omsorg.
– Jeg tenker at det åpenbart er et tema som folk synes er viktig, og det er jo utrolig bra. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg trykket på send-knappen, for det var ubehagelig å eksponere seg selv. Men jeg synes det er fantastisk at det har engasjert så mange mennesker. For selv om vi ikke alltid stopper opp slik vi hadde tenkt, så er det jo åpenbart at vi synes det er akkurat det vi skal gjøre, sier Gunnar Wik.
Gjør sterkt inntrykk
Mange har fortalt Wik om egne opplevelser der de har stoppet opp for en trengende person på gata, eller skulle ønske at de hadde gjort det.
At de jogget forbi en ungdom som satt i skogen, og heldigvis snudde etter en liten stund. Eller at de ikke stoppet ved den bilen som sto i veikanten, fordi de ikke visste hva de skulle gjøre.
Innlegget har også blitt lest opp i en klasse på en barneskole i byen, forteller Wik, som jobber som barnelege ved Sørlandet sykehus.
– Det å jobbe med barn og unge er vanligvis veldig fint, men det er også mange hendelser som preger oss og gjør sterkt inntrykk. Her forleden hadde vi et utrolig fint morgenmøte der vi snakket om etikk og opplevelser, og det kom fram at mange av oss går og bærer på ting som tynger oss. Og vi snakket om at vi kunne bli flinkere til å ta litt mer vare på hverandre i hverdagen. Ta oss litt mer tid til å spørre hvordan det går, sier han.
Og så, ikke mange dager senere, endte han opp på golvet på Meny.
– Mens jeg lå der fikk jeg litt assosiasjoner til det vi hadde snakket om på jobb og lurte litt på om ingen så meg, ikke hadde tid eller ikke turte.
Filmer med mobilen
Gunnar Wik vet ikke om «alt var bedre før», men tenker at folk lever hektiske liv og at man kanskje ofte har nok med seg selv. I tillegg tror han mange er engstelige for å gjøre feil eller ikke vet hva man skal gjøre.
– Vi leser jo også stadig om hvordan folk drar fram telefonen for å filme i stedet for å hjelpe, og det er jo bare utrolig trist, mener han.
Ola Yttre er leder av ambulanseforbundet i Delta. Han tror det forskjell hvordan folk responderer på ulike hendelser.
– Det varierer fra plass til plass, eller om det er små eller store samfunn. I større byer opplever du kanskje ikke at du blir sett bestandig. På små steder får du nok mer omsorg.
– Har samfunnet forandret seg?
– Ja, det har det nok. På større steder kan man ofte se folk i bybildet som ligger nede, og da vet man ikke om de er skadet eller har hatt et illebefinnende. Det er en vanskelig øvelse, og da blir det kanskje sånn at du ikke hjelper til med en gang, for man vet ikke hva som er der, sier Yttre.
Pål Dølbakken, er klinikktillitsvalgt for prehospitale tjenester (PTSS) ved Sørlandet sykehus.
– Jeg må bare oppfordre folk til å bry seg dersom noen tilsynelatende er i en situasjon der man trenger hjelp. Det er aldri feil å hjelpe, sier han.
Dersom man er i tvil, bør man undersøke. Ta kontakt med personen det gjelder, se og spør om de har det bra.
Utrolig takknemlig
Gunnar Wik forteller om begrepet bystander apati, at folk i mindre grad tar initiativ til å være den første som hjelper når det er flere til stede.
– Samtidig har man sett at når èn bare begynner, så kommer som regel raskt flere til. Og hvis personen ikke trenger hjelp, så er det ikke verre enn at man har vist litt omsorg, sier Wik, som er glad for at han bestemte seg for å skrive om opplevelsen han hadde.
– Jeg har allerede oppnådd mer enn jeg kunne forestille meg. Jeg er overbevist om at vi vil ha litt lavere terskel for å stoppe opp neste gang, uansett hvem som skulle trenge det. Er vi utrolig heldige, så er vi med på å redde et liv, men uansett vil vi bidra til et varmere samfunn med mer omsorg og være gode forbilder for våre barn. Og jeg er helt sikker på at man vil sitte igjen med en fin følelse i etterkant, sier Gunnar Wik.