NTB

Jevgenij Prigozjin, fra pølsebod til leder for fryktede leiesoldater

En smilende Jevgenij Prigozjin forlot sent lørdag kveld byen Rostov-na-Donu sammen med sine leiesoldater. Foto: AP/NTB

Wagner-gruppens 62 år gamle sjef, den russiske forretningsmannen Jevgenij Prigozjin, holdt lenge en lav profil. Krigen i Ukraina skulle endre på dette.

Prigozjin ble født i 1961 i Leningrad, byen som i dag heter St. Petersburg. Faren, som var jødisk, døde tidlig.

Som ung drømte Prigozjin om å bli en god langrennsløper, og han fikk plass på en prestisjefylt idrettsskole. Karrieren tok imidlertid ikke av, og som 18-åring ble han pågrepet for tyveri. Han slapp imidlertid med en betinget dom.

Tre år senere ble han pågrepet på nytt og dømt til tolv års fengsel for tyveri og organisert kriminalitet. Etter løslatelsen i 1990 åpnet han en pølsebod sammen med moren og stefaren.

Butikken gikk strålende, Prigozjin åpnet flere restauranter og kom gjennom dem i kontakt med en mann som skulle forandre livet hans – Vladimir Putin.

Putins kokk

Den tidligere KGB-agenten Putin var på denne tiden viseordfører i Leningrad og hjalp Prigozjin med å få lukrative catering-kontrakter med byens skoler. Prigozjin fikk etter hvert kallenavnet «Putins kokk».

Putin hjalp ham også med gunstige lån, og Prigozjins selskap Concord Catering fikk etter hvert kontrakt på matservering i Kreml og en milliardkontrakt med det russiske forsvaret.

I 2014 grunnla Prigozjin sammen med sin sikkerhetssjef, den tidligere etterretningsagenten Dmitrij Utkin, et sikkerhetsselskap som fikk navnet Wagner-gruppen.

Selskapet hyret leiesoldater som ble sendt til Krim-halvøya og Donbas-regionen i Øst-Ukraina for å bistå russiske spesialstyrker og de russiskstøttede separatistene der. Etter hvert sendte de også soldater til Syria og en rekke afrikanske land.

Nær kontakt

I 2018 ble tre russiske journalister som gransket Wagner-soldatenes virksomhet i Den sentralafrikanske republikk drept, og etter hvert kom det rapporter fra flere land om leiesoldatenes brutale framferd.

Selv om det formelt var diktatorer og kuppmakere som var oppdragsgivere, hersket det aldri tvil om at Wagner-gruppen sto i nær kontakt med Putin i Kreml og tjente Russlands interesser i landene der de hadde soldater.

Først i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina i 2022 innrømmet Prigozjin at det var han som sto bak Wagner-gruppen. Da dukket han selv opp i full kampuniform og var helt åpen om at selskapet, med velsignelse fra Kreml, fikk rekruttere soldater blant straffedømte i russiske fengsler.

Trollefabrikk

FN, EU og menneskerettsorganisasjoner har lenge anklaget Wagner-soldatene for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene, blant annet tortur og utenomrettslige henrettelser.

Prigozjin har også innrømmet at det var han som grunnla og som finansierer den russiske trollefabrikken Internet Research Agency, som anklages for innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016.

Både USA, EU og flere andre land har innført sanksjoner mot ham, noe han tilsynelatende tar lett på.

Sentral rolle

Med invasjonen av Ukraina, og Wagner-soldatenes omfattende bidrag til Russlands krigføring der, har Prigozjin blitt et kjent ansikt.

Leiesoldatene hans har spilt en sentral rolle i flere slag, blant annet i russernes erobring av byen Bakhmut.

USA anslo i februar i år at Wagner-gruppen på det meste bidro med 30.000 soldater i Ukraina, men at 9.000 av dem da var drept i krigen. 90 prosent av de drepte skal ha vært straffedømte som hadde meldt seg til tjeneste i bytte mot amnesti.

Prigozjin markerte seg tidlig som en krass kritiker av Russlands militære ledere. Han framstilte seg selv og sine menn som langt mer effektive på slagmarken enn de russiske regjeringsstyrkene.

Kritikken gikk særlig ut over forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov, som han anklaget for udugelighet og korrupsjon.

Frustrasjon

Noe av misnøyen var åpenbart basert på manglende leveranser av ammunisjon og annet utstyr til Wagner-soldatene, noe var trolig frustrasjon over manglende framgang og store tap.

Prigozjin har imidlertid voktet seg vel for å rette kritikken direkte mot den russiske presidenten. Det har styrket mistanken om at Putin har benyttet sin gamle venn og kompanjong som en brikke i et spill overfor forsvarsledelsen.

Da Sjojgu og Gerasimov til slutt fikk nok av kritikken og anklagene, stanset støtten og forkynte at Wagner-soldatene skulle legges inn under deres kommando, sprakk det helt for Prigozjin.

Opprør

Rasende hevdet han at forsvarsdepartementet hadde ført Putin og det russiske folk bak lyset, og at invasjonen av Ukraina var bygd på en løgn. Deretter inntok leiesoldater hans de militære anleggene i millionbyen Rostov-na-Donu, som spiller en viktig rolle i krigen mot Ukraina.

Tusenvis av andre soldater ble sendt nordover langs motorveien til Moskva der Prigozjin truet med «å styrte» de militære lederne.

Putin så seg nødt til å holde en TV-tale der han kalte opprørerne forrædere, men unnlot å stanse dem med militærmakt. Det kunne det russiske flyvåpenet ifølge militære eksperter lett ha gjort.

Amnesti

Sent lørdag opplyste Putins nære allierte, Belarus' president Aleksandr Lukasjenko, at han hadde fått Prigozjin med på å avslutte opprøret i bytte mot amnesti for seg og sine soldater.

Framrykkingen mot Moskva stanset, Wagner-soldatene trakk seg ut av Rostov-na-Donu og det samme gjorde en smilende Jevgenij Prigozjin.

Wagner-soldatene skal ifølge avtalen heretter underlegges den russiske forsvarsledelsen, mens Prigozjin selv etablerer base i Belarus. Om han slår seg til ro der, er for tidlig å si.

Siste innlegg

NTB

Prigozjin: Vi viste hvordan 24. februar skulle sett ut

I et elleve minutter langt lydklipp sier Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin at selskapet skulle opphøre 1. juli, og at opprøret «handlet om rettferdighet».

Blant Prigozjins uttalelser i lydklippet finner man også en påstand om at Wagner-gruppen stanset opprøret for å «unngå å søle russiske soldaters blod». Han sier også at selskapet finner det beklagelig at de måtte skyte mot russiske fly og helikoptre, men at de ble skutt på uten forvarsel.

– Marsjen vår viste alvorlige sikkerhetsproblemer, la Prigozjin til.

Fredag inntok Wagner-soldatene byen Rostov-na-Donu og gjennom lørdagen marsjerte de stadig nærmere Moskva. Lørdag kveld ble man imidlertid enige om at Wagner skulle stanse framrykningen. Målet med marsjen var ifølge Prigozjin å avsette forsvarsminister Sergej Sjojgu og andre militære ledere.

Lydklippet ble lagt ut på det sosiale mediet Telegram mandag. Det er den første uttalelsen hans siden opprøret ble avsluttet lørdag.

NTB

Minst 120 nordmenn i Russland

120 nordmenn har meldt inn til Utenriksdepartementet at de befinner seg i Russland. Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier situasjonen fortsatt er usikker. Foto: Terje Pedersen/NTB

Minst 120 nordmenn har meldt inn til Utenriksdepartementet at de befinner seg i Russland. Utenriksministeren sier situasjonen fortsatt er usikker.

– Vi var vitne til dramatiske hendelser i Russland i går. Vi vet ikke hva konsekvensene blir, verken for folk i Russland eller for Putin, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun møtte pressen søndag.

Ifølge VG opplyser hun at stadig flere nordmenn har registrert seg hos UD.

– Nå er det 120 nordmenn som har registrert seg og som befinner seg i Russland, sier Huitfeldt, og legger til at ingen av dem har bedt om bistand til å komme seg ut av landet.

Til NRK sier hun at det fortsatt er stor usikkerhet rundt avtalen som er gjort med Wagner-gruppens leder.

– Det er tydelig at fordi krigen går så dårlig for Russland i Ukraina, så blir det en ustabilitet som finner sted i vårt naboland. Derfor er vi ikke overrasket over det som skjer. Vi har sett at dette eventuelt kan skje, men at det kom på dette tidspunkt hadde vi ikke ventet, sa Huitfeldt da hun møtte pressen søndag.

NTB

Putin har fortsatt tro på sine planer for Ukraina

et utdrag fra et intervju som sendes på russisk TV søndag, sier president Vladimir Putin at han fortsatt har tro på å nå målene med krigen i Ukraina. Foto: Pavel Bednjakov / Sputnik / AP / NTB

Russlands president Vladimir Putin sier han er i konstant forbindelse med forsvarsdepartementet og fortsatt har tro på planene for krigføringen i Ukraina.

Uttalelsen kommer i et TV-sendt utdrag fra et intervju Putin har gjort med den statlige kanalen Rossija søndag.

– Den militære spesialoperasjonen er min høyeste prioritet. Jeg begynner og avslutter dagen min med den, sier presidenten. Hele intervjuet skal sendes senere søndag.

Ifølge Rossija skal Putin delta i et ordinært møte i Russlands sikkerhetsråd til uken.

NTB

Fakta om Wagner-gruppen

* Den russiske Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med leiesoldater. Gruppen har sin base sørvest i Russland, nær den annekterte Krim-halvøya.

* Hvor mange fra gruppen som har deltatt for Russland i krigen i Ukraina, er ikke kjent. Mange av gruppens soldater er rekruttert fra russiske fengsler.

* Wagner-gruppen har sendt soldater til en rekke land, blant dem Syria, Libya, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Sudan og Mosambik.

* Leiesoldater fra Wagner anklages for krigsforbrytelser i Syria, Libya og Mali.

* Gruppen ble grunnlagt av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin og ledes av oligarken Jevgenij Prigozjin (62).

* Prigozjin omtales til tider som Putins kokk fordi han tidligere drev et cateringselskap som leverte mat til Kreml.

* EU og Storbritannia har innført sanksjoner mot Wagner-gruppen, og Prigozjin er etterlyst av FBI.

NTB

Nato-land er i ferd med å tømme lagrene av våpen og ammunisjon

Ukrainske styrker bruker opptil 10.000 artillerigranater om dagen. Vestlige lagre er nå i ferd med å tømmes, og produsentene makter ikke å dekke etterspørselen. Foto: AP/NTB

Nato-landene er med sin massive militærstøtte til Ukraina i ferd med å tømme egne lagre av ammunisjon og våpen. Å fylle dem igjen vil ta lang tid og koste dyrt.

Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.

Den amerikanske militærhjelpen har siden invasjonen vært på 430 milliarder kroner, viser en fersk oversikt fra Kongressen. Natos øvrige medlemsland har bidratt med militærhjelp verdt minst 240 milliarder kroner.

Den norske militærhjelpen til Ukraina var i fjor på rundt 4,4 milliarder kroner og blir i år på 7,5 milliarder kroner. Både i Norge og andre Nato land begynner beredskapslagrene av våpen og ammunisjon nå å minke.

– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.

Ropes varsku

Hvor mye hvert enkelt land til enhver tid har av ammunisjon, er en godt bevoktet forsvarshemmelighet.

– Av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker ønsker ikke Forsvarsdepartementet å gå i detalj rundt volumene av eksisterende lagre og tempoet i hvordan disse gjenoppfylles, sier Hundershagen til NTB.

I flere land ropes det imidlertid varsku.

Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.

Tar lang tid

Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner.

Hvor lang tid det vil ta for Norge å fylle opp lagrene igjen, ønsker Forsvarsdepartementet ikke å svare på. Som hovedregel skal alt materiell som doneres til Ukraina, erstattes, noe regjeringen gjør flere tiltak for å ivareta, sier Hundershagen

– Vi har dialog med Nato om hvordan dette skal gjøres, sier hun.

Svekker evnen

EUs utenrikssjef Josep Borrell advarte alt i september i fjor om at EUs medlemsland som følge av militærstøtten til Ukraina, var i ferd med å tømme egne ammunisjonslagre.

Samme måned opplyste Pentagon at Ukraina hadde fått over 800.000 artillerigranater i dimensjonen 155mm. Det er standarden i de vestlige våpensystemene Ukraina har mottatt.

Ifølge den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) var dette trolig i nærheten av hva USA kunne bidra med uten å svekke egen evne til å føre krig.

Viktig lærdom

En fersk oversikt fra amerikansk UD viser at USA nå har sendt over 2 millioner 155mm granater til Ukraina, og forsvarssjef Mark Milley legger ikke skjul på at han er bekymret.

– En av de viktigste lærdommene fra Ukraina er det utrolige forbruket av konvensjonell ammunisjon i det som egentlig er en begrenset, regional krig, sa han i mars.

– Vi har en vei å gå for å sikre at lagrene våre er forberedt på alle muligheter, la han til med henvisning til USAs egen evne til å føre krig.

Svært vanskelig

Amerikanske politikere er også bekymret. Demokraten Mike Quigley, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, er blant dem.

– Vi trodde at denne krigen ville være over i løpet av få dager, men den kan ta år. Det vil være svært vanskelig for Vesten å møte etterspørselen på dette nivået, sa han nylig til CNN.

USA har rett nok fortsatt store lagre av våpen og ammunisjon, men har stadig mindre å avse til Ukraina. Washington er lite lystne på å plukke fra beredskapslagre på Taiwan og i Sør-Korea, der Kina og Nord-Korea blir sett på som en økende trussel for amerikanske interesser.

Øker produksjonen

Våpenindustrien oppfordres nå til å trappe opp produksjonen, men det vil ta tid. Det har gått 30 år siden Berlinmurens fall, og vestlige land har siden hatt lite fokus på å fylle opp ammunisjonslagre.

Produksjonen er redusert, og nye produksjonslinjer kan ikke etableres over natta. Tilgangen på sjeldne metaller og enkelte teknologiske komponenter er også en utfordring.

Mens ukrainske styrker har brukt opp 10.000 artillerigranater daglig, har produksjonskapasiteten i USA vært på 14.000 i måneden. Pentagon håper at den kan økes til 24.000 innen utgangen av året.

USA lover også økt produksjon av Javelin- og Himars-raketter, men det er snakk om kompliserte systemer der mange leverandører må bidra. Ukraina har fått over 10.000 Javelin-raketter fra USA, og produsenten Raytheon har i dag bare kapasitet til å levere 800 i året.

Lang ventetid

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medga i februar at Ukrainas forbruk av ammunisjon var langt høyere enn produksjonskapasiteten til vestlig våpenindustri. Økt etterspørsel og kamp om leveranser har samtidig ført til høyre priser.

– Ventetiden for ammunisjon av grovt kaliber har for eksempel økt fra 12 til 28 måneder. Dersom man legger inn en bestillingsordre i dag, vil den ført bli levert om to og et halvt år, sa Stoltenberg.

Noen uker tidligere la Forsvarsdepartementet inn bestilling på kjøp av artillerigranater for 2,6 milliarder kroner fra Nammo på Raufoss, noe som skulle øke kapasiteten ved deres fabrikker.

Nammo-sjef Morten Brandtzæg opplyste at ordren ville gjøre dem i stand til å produsere 25.000 granater, men dette tilsvarer bare få dagers forbruk i Ukraina.

Kritisk

Den pensjonerte britiske generalen Richard Shirreff, som tidligere var Natos militære nestkommanderende i Europa, er blant dem som advarer vestlige land mot å tømme egne ammunisjonslagre.

– Dette er kritisk både for nasjonal og europeisk sikkerhet, sier han til CNN.

– Man vil ikke demonstrere egen sårbarhet overfor mulige aggressorer, men folk må på samme tid forstå at dette er alvorlig, at noe straks må gjøres, sier han.

– Nato har aldri planlagt for å utkjempe en slik krig, og med det mener jeg en krig med superintensiv bruk av artillerisystemer og mengder med stridsvognammunisjon. Vi hadde ikke lagre for dette i utgangspunktet, påpeker Frederick Kagan i tankesmia American Enterprise Institute.

NTB

RIA: Rolig i russisk by etter at Wagner-styrkene trakk seg ut

Leiesoldatene fra Wagner-gruppen, som lørdag inntok den russiske byen Rostov-na-Donu, trakk seg ut igjen samme kveld. Foto: AP/NTB

Situasjonen i den russiske byen Rostov-na-Donu var i morgentimene rolig etter at leiesoldatene i Wagner-gruppen sent lørdag trakk seg ut, melder RIA.

Wagner-soldatene rykket lørdag inn og tok kontroll over alle militære anlegg i byen, som er et viktig senter for Russlands krigføring i Øst-Ukraina.

Flere tusen andre leiesoldater rykket nordover mot Moskva, der målet ifølge Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin var å styrte forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov.

Situasjonen var spent gjennom hele lørdag, men utpå kvelden ble det kjent at Prigozjin hadde gått med på en avtale og i bytte mot løfte om amnesti hadde bedt sine leiesoldater om å snu. Selv satte han kursen for Belarus.

Soldatene trakk seg også ut av Rostov-na-Donu, og i morgentimene søndag var situasjonen i byen i ferd med å vende tilbake til det normale.

En video fra det statlige russiske nyhetsbyrået RIA viser at det på nytt er biler i gatene, og at renholdsarbeidere er i sving.

NTB

Dette vet vi om utviklingen i Russland

* President Vladimir Putins talsmann opplyste like før midnatt at en avtale med Wagner-gruppen er inngått etter mekling fra Belarus' president.

* Verken leiesoldatene eller Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin skal straffeforfølges, og Prigozjin skal flytte til Belarus, ifølge talsmannen.

* Prigozjin har kunngjort at leiesoldatene trekker seg tilbake til basene sør i Russland og stanser framrykkingen mot Moskva. På det tidspunktet sto de ifølge ham 20 mil sør for Moskva.

* Ordren om tilbaketrekning skjedde etter at Wagner-gruppen hadde tatt seg inn i Lipetsk, rundt 40 mil sør for Moskva.

* Russiske styrker etablerte maskingeværstillinger rett sør for Moskva for å møte leiesoldater fra Wagner-gruppen, ifølge avisen Vedomosti.

* Moskvas ordfører ba byens innbyggere om å holde seg i ro og kunngjorde at mandag blir fridag for alle på grunn av den urolige situasjonen.

* Prigozjin hevdet å ha tatt kontroll over alle militære anlegg i byen Rostov-na-Donu, rundt 1100 kilometer sør for Moskva, uten å løsne skudd. Sent lørdag kveld startet Wagner-gruppen tilbaketrekningen fra Rostov.

* Putin omtalte i en TV-tale Wagner-sjefen som en forræder som har forledet sine soldater og sa at russiske sikkerhetsstyrker har fått vide fullmakter til å stanse dem.

* Det er ifølge UD litt over 100 nordmenn i Russland nå. UD fraråder reiser til landet og ber norske borgere om å holde seg i ro og følge instrukser fra lokale myndigheter.

NTB

Norsk firma solgte bil til Russland – fikk sanksjonsbot

En norsk bilforhandler må ut med 50.000 kroner for sanksjonsbrudd etter at de solgte en bil til Russland.

Utenriksdepartementet leverte i juli i fjor en anmeldelse til PST, hvor bilforhandleren var mistenkt for å ha solgt en bil av typen Hongqi E-HS9 til Russland, skriver E24.

– Vi snakket med firmaet om hva som hadde skjedd. Lederen samarbeidet godt med oss, men synes det var vanskelig å forholde seg til bestemmelsene i loven. Vi kom fram til at bestemmelsene var overtrådt, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i PST.

De bekrefter at dette er første gang et norsk selskap straffes for å ha brutt sanksjonene mot Russland.

EB Autoshop ble i april i fjor kontaktet på Finn.no av noen som ville kjøpe en bil til en kunde i Russland. Selskapet sjekket deretter sanksjonsreglene, men da de ikke fant kjøperen på sanksjonslistene, valgte de å gjennomføre salget, forklarer daglig leder Andreas Budak.

– Vi tar ansvar for det vi har gjort og har samarbeidet med myndighetene i denne saken. Vi har erkjent at vi gjorde en feil, så vi tar ansvar for det som er gjort og tar lærdom av dette, sier Budak.

Sanksjonene omfatter kjøretøy med verdi på over 50.000 euro, rundt 590.000 kroner.

NTB

Medier: Amerikansk etterretning kjente til Prigozjins opprørsplan

Amerikansk etterretning kjente til Jevgenij Prigozjins plan om væpnet opprør mot den militære ledelsen i Russland, men valgte å holde det hemmelig, ifølge flere amerikanske medier. Foto: AP/NTB

Amerikansk etterretning visste alt i midten av juni at Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin planla et opprør mot makten i Russland, ifølge flere medier.

Prigozjins hat mot Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov var ingen hemmelighet, ei heller at hatet var gjensidig.

For noen uker siden fanget imidlertid USAs og andre vestlige lands etterretningstjenester opp signaler om at Wagner-sjefen pønsket på noe, og etter hvert ble det klart at han planla et opprør for å styrte de to forsvarstoppene i Kreml.

Amerikanske etterretningskilder bekrefter overfor medier som CNN , New York Times og Washington Post at de fikk kjennskap til planene i midten av juni.

Utvalgte kongresspolitikere ble orientert, og det ble holdt flere møter i Det hvite hus og Pentagon etter hvert som det ble klart hva som var på gang.

Holdt hemmelig

I motsetning til i fjor, da amerikansk etterretning varslet om at Russland ville invadere Ukraina, valgte ledelsen i Washington denne gangen å holde tett.

Frykt for at Russlands president Vladimir Putin ville anklage USA for å spille på lag med Prigozjin lå ifølge The New York Times til grunn for at man valgte å holde informasjonen hemmelig.

Washington hadde heller ikke noe ønske om å hjelpe Putin og håpet at Wagner-gruppens opprør ville bidra til å svekke ham.

Mas og kritikk

Lekkede etterretningsdokumenter har tidligere avdekket hvordan den militære ledelsen i Kreml var lut lei Prigozjins evige mas om mer ammunisjon og støtte til leiesoldatene som kjempet i Ukraina.

Prigozjins mange hatske utfall mot dem i sosiale medier, der han anklaget dem for korrupsjon og inkompetanse, gjorde at det til slutt toppet seg.

Etter at Wagner-soldatene til slutt lyktes med å erobre Bakhmut i Ukraina, etter først å ha lagt mesteparten av byen i ruiner, besluttet den militære ledelsen i Kreml seg for å ta kontroll over dem.

Nektet

Wagner-soldater ble pålagt å undertegne kontrakt med det russiske forsvaret, og Prigozjin fikk beskjed om at han måtte overlate kommandoen over dem til det russiske forsvarsdepartementet.

For Prigozjin var det helt utelukket å gå med på noe slikt, sier Tatiana Stanovaya ved tankesmia Carnegie Endowment for International Peace til The New York Times.

Fredag og natt til lørdag kom han med en rekke nye rasende utfall mot Sjojgu og Gerasimov og varslet at han ville sende 25.000 soldater til Moskva for å styrte dem.

Amnesti

I morgentimene lørdag tok soldatene kontroll over byen Rostov-na-Donu, mens tusenvis av andre rykket nordover langs motorveien til Moskva.

Først nærmere midnatt lørdag stanset marsjen etter at Belarus' president Aleksandr Lukasjenko angivelig hadde fått i stand en avtale.

Wagner-sjefen bekreftet tilbaketrekning, Kreml lovet ham og hans menn amnesti, og Prigozjin selv satte kursen for Belarus.

Arild Sandvik

Dette vet vi om utviklingen i Russland

Dette er den siste utviklingen etter det væpnede opprøret i Russland lørdag:

* President Vladimir Putins talsmann opplyste like før midnatt at en avtale med Wagner-gruppen er inngått etter mekling fra Belarus' president.

* Verken leiesoldatene eller Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin skal straffeforfølges, og Prigozjin skal flytte til Belarus, ifølge talsmannen.

* Prigozjin har kunngjort at leiesoldatene trekker seg tilbake til basene sør i Russland og stanser framrykkingen mot Moskva. På det tidspunktet sto de ifølge ham 20 mil sør for Moskva.

* Ordren om tilbaketrekning skjedde etter at Wagner-gruppen hadde tatt seg inn i Lipetsk, rundt 40 mil sør for Moskva.

* Russiske styrker etablerte maskingeværstillinger rett sør for Moskva for å møte leiesoldater fra Wagner-gruppen, ifølge avisen Vedomosti.

* Moskvas ordfører ba byens innbyggere om å holde seg i ro og kunngjorde at mandag blir fridag for alle på grunn av den urolige situasjonen.

* Prigozjin hevdet å ha tatt kontroll over alle militære anlegg i byen Rostov-na-Donu, rundt 1100 kilometer sør for Moskva, uten å løsne skudd. Sent lørdag kveld startet Wagner-gruppen tilbaketrekningen fra Rostov.

* Putin omtalte i en TV-tale Wagner-sjefen som en forræder som har forledet sine soldater og sa at russiske sikkerhetsstyrker har fått vide fullmakter til å stanse dem.

* Det er ifølge UD 96 nordmenn i Russland nå. UD fraråder reiser til landet og ber norske borgere om å holde seg i ro og følge instrukser fra lokale myndigheter.

(NTB)

Arild Sandvik

Kreml hevder Wagner-opprøret ikke påvirker Ukraina-krigen

Det kortvarige opprøret fra leiesoldatgruppen Wagner rammer ikke Russlands militæroffensiv i Ukraina, ifølge president Vladimir Putins talsmann.

Ukraina sa lørdag at de har innledet flere nye offensiver på østfronten og meldte om framgang på flere områder langs frontlinjen.

Men ifølge Putins talsmann Dmitrij Peskov vil det «ikke komme på tale» at Wagner-gruppens opprør vil påvirke Russlands krig i Ukraina.

(NTB)

Arild Sandvik

Kreml: Wagner-soldatene blir ikke straffeforfulgt, men Prigozjin skal flytte til Belarus

Det er viktigere å unngå blodbad enn å straffe den opprørske Wagner-gruppen, ifølge Kreml og varsler at både leiesoldatene og Jevgenij Prigozjin får amnesti.

President Vladimir Putins talsperson Dmitrij Peskov bekreftet sent lørdag kveld at Belarus' president Aleksandr Lukasjenko tilbød seg å mekle fram en avtale med Prigozjin. Putin takket ja fordi Lukasjenko og Wagner-gruppens leder har kjent hverandre personlig i 20 år.

Avtalen innebærer ifølge Peskov at straffesaken mot Wagner-leder Prigozjin, som lørdag sto i spissen for et væpnet opprør mot russiske myndigheter, henlegges. Prigozjin skal dessuten flytte til Belarus, ifølge Peskov.

(NTB)

Arild Sandvik

Zelenskyj: – Viser at ingen har kontroll

Wagner-gruppens opprør viser at ingen har kontroll i Russland, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– I dag ser hele verden at makthaverne i Russland ikke har kontroll over noen ting, sa Zelenskyj i en uttalelse lørdag kveld.

– Det er det komplette kaos, et fravær av forutsigbarhet, fortsatte han.

Zelenskyj sa videre at ukrainerne ikke vil forholde seg rolige.

– Vi vil forsvare Europas østflanke, fortsatte han.

Men han la til at Ukraina ikke kan beskytte Europa fra russiske styrker alene, men trenger mer våpen.

– Nå er tiden kommet til å gi Ukraina alle våpen som trengs for vårt forsvar, sa han.

Arild Sandvik

Wagner-sjefen ga ordre om å stanse marsjen mot Moskva

Foto: AP/NTB

Wagner-gruppens leiesoldater fikk ordre om å stanse framrykningen mot Moskva for å unngå blodbad. Om det betyr slutten på det væpnede opprøret, gjenstår å se.

Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin opplyste i 20.30-tiden at soldatene hans sto bare 20 mil fra Russlands hovedstad da han ga ordren.

De vender nå tilbake til sine baser for å unngå at russisk blod blir spilt, ifølge Prigozjin. Han sier ingenting om hvorvidt Kreml har besvart hans krav om å sparke forsvarsminister Sergej Sjojgu.

Kort tid tidligere sa Vladimir Putins nære allierte, Belarus' president Aleksandr Lukasjenko, at han hadde framforhandlet en avtale med Prigozjin. Avtalen innebærer tilsynelatende at Wagner-krigerne får sikkerhetsgarantier mot at de stanser framrykningen. Kreml har foreløpig ikke kommentert utviklingen.

Wagner-opprøret brøt ut natt til lørdag da leiesoldatene som har kjempet på russisk side i Ukraina, tok kontroll over millionbyen Rostov-na-Donu og flere militære anlegg drøyt 1.000 kilometer sør for Moskva.

I løpet av dagen beveget en kolonne Wagner-krigere seg raskt nordover. Putin sto overfor den mest alvorlige trusselen mot sitt regime siden han kom til makten for 23 år siden.

– Dette er et væpnet opprør, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), som tidligere lørdag kveld beskrev situasjonen som dramatisk.

Arild Sandvik

Støre: Situasjonen i Russland er svært alvorlig

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier situasjonen i Russland er svært alvorlig og uoversiktlig.

– Situasjonen i Russland er svært alvorlig og uoversiktlig, og regjeringen følger situasjonen nøye, sier statsministeren til NTB.

Han sier han gjennom dagen hatt løpende kontakt med utenriksministeren, forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren.

– Utenriksdepartementet har kontakt med våre utenriksstasjoner, og vi får informasjon fra andre allierte land. Det er ingen tegn til uro ved den norske grensen mot Russland, sier han.

Støre legger til at det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil utvikle seg.

– Rapportene fra Russland gir et fragmentert bilde av utviklingen. Situasjonen er uforutsigbar, og vi må være forberedt på at den vil forbli uavklart i dagene som kommer, sier statsministeren.

(NTB)

Arild Sandvik

Hevder Wagner-kolonnen teller 5.000 soldater

Foto: AP/NTB

Wagner-kolonnen som rykker nordover mot Moskva, består av 5.000 soldater, hevder en ikke navngitt kilde tett på den prorussiske ledelsen i Donetsk i Ukraina.

De opprørske leiesoldatene ledes av Wagner-kommandant Dmitrij Utkin, opplyser kilden til nyhetsbyrået Reuters lørdag kveld.

Kilden, som ifølge Reuters har gitt troverdig informasjon ved tidligere anledninger, sier videre at Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin har færre enn 25.000 menn under sin kommando.

Rundt 5.000 av dem er ifølge kilden i Rostov-na-Donu, byen sør i Russland som Prigozjin sier Wagner har tatt kontroll over.

Rostov er sentral i Russlands krigføring i Ukraina ettersom den har viktige militærbaser og fungerer som et logistisk sentrum.

Reuters' kilde hever Wagners plan for Moskva er å innta stillinger i et tett bebygget område.

(NTB)

Arild Sandvik

Der Spiegel: Direktefly fra Moskva er utsolgt

Direkteflygninger ut av Moskva til Tbilisi, Astana og Istanbul er ikke lenger tilgjengelig, ifølge den tyske avisen Der Spiegel.

Avisen skriver at det i sosiale medier spekuleres på om Moskva-eliten er i ferd med å forlate byen.

Avisens journalister har sporet ulike privatfly på nettstedet Flightradar24, og de har også funnet ut at billetter til direkteflygninger fra Moskva til Georgias hovedstad Tbilisi og til Astana i Kasakhstan og Istanbul i Tyrkia ikke lenger er tilgjengelig.

(NTB)

Arild Sandvik

Medvedev: Vil ikke tillate Wagner-opprøret å vokse til et kupp

Russland vil ikke tillate at Wagner-opprøret utvikler seg til et kupp eller en global krise, sier Dmitrij Medvedev, nestleder i det russiske sikkerhetsrådet.

– Verden vil stå på randen av en katastrofe dersom russiske atomvåpen kommer i hendene på banditter, sier Medvedev, som også er Russlands tidligere president, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

(NTB)

Arild Sandvik

Moskvas ordfører ber folk holde seg hjemme

Politi i utkanten av Moskva lørdag. Foto: NTB/Reuters/AP

Moskvas ordfører oppfordrer folk til å unngå å bevege seg rundt i den russiske hovedstaden dersom det er mulig. Han beskriver situasjonen som vanskelig.

Ordfører Sergej Sobjanin erklærer dessuten at byens innbyggere skal slippe å jobbe mandag – med noen unntak – for å «minimere risikoen».

– Situasjonen er vanskelig, og det er erklært et antiterrorregime i den russiske hovedstaden, sier Sobjanin tidlig lørdag kveld.

Leiesoldater fra Wagner-gruppen har i løpet av dagen beveget seg nordover mot Moskva, og på ettermiddagen inntok de fylket Lipetsk 40 mil sør for hovedstaden.

Sobjanin advarer også om at veier og gater i Moskva kan bli stengt.

(NTB)