Etter beslutning fra en storjury ble Donald Trump i sommer tiltalt for å ha ledet en konspirasjon for å sabotere opptellingen og godkjenningen av presidentvalget i 2020 og dermed frata noen av velgerne retten til å få sine stemmer talt. Anklagene er detaljerte og støttes av en rekke bevis.
I USA utpekes presidenten av et valgkollegium. Hver stat har et antall delegater til dette kollegiet etter innbyggertall. Etter valget utpeker hver stat delegatene som så møtes og stemmer på kandidaten som vant valget i staten før delegatstemmene sendes til Kongressen for den offisielle landsomfattende opptellingen 6. januar, som ledes av visepresidenten.
Trump anklages for å ha ledet en konspirasjon med mål om å lure eller presse stater der Trump tapte valget, til å utpeke delegater som likevel ville stemme på Trump. Videre organiserte han en parallell oppnevning av delegater som så møttes, stemte på ham og deretter sendte stemmene til Kongressen. Trump forsøkte videre å få justisdepartementet til å fortelle flere stater, at det var betydelig valgfusk i disse statene, og at de derfor heller burde benytte Trump-delegatene. Trump forsøkte også å få visepresidenten til å velge stemmene fra de falske Trump-delegatene heller enn stemmene fra de ekte delegatene. Etter at visepresident Pence nektet å gå med på dette jukset, forsøkte Trump, mens Kongressen var under voldelig angrep av hans tilhengere, å få medlemmer av Kongressen til å utsette opptellingen.
Anklagene er støttet av utdrag av e-poster, tekstmeldinger, offentlige uttalelser og vitneforklaringer. Tiltalebeslutningen er ganske skremmende lesning. Den beskriver Trumps nøye planlagte forsøk på å jukse til seg en valgseier slik at han kunne fortsette som president i fire år til. Forsøket var ikledd en slags juridisk fasade, men er i realiteten et kuppforsøk.
Trumps skjebne avgjøres nå ikke bare av juryens dom, men av om dommen faller før den 20. januar 2025 da han kanskje er tilbake i Det hvite hus.
Blir han frikjent før denne datoen, er saken over. Blir han dømt skyldig før denne datoen, må han sannsynligvis sone i fengsel. Vinner han så valget og blir president, vil han bruke presidentmakta til å benåde seg selv. Lærde jurister i USA mener det er ulovlig, så forsøket vil nok havne i Høyesterett. Eventuelt kan han velge ikke å tiltre som president mot et løfte om benådning fra visepresidenten.
Tiltalebeslutningen er ganske skremmende lesning
Dersom rettssaken ikke er ferdig den 20. januar 2025, og Trump da blir president, vil han bruke presidentmakta til å instruere påtalemyndigheten om å avslutte saken. Dersom han har tapt valget, vil dommen avgjøre om han forblir en fri mann eller må i fengsel. Da velger han kanskje å flykte fra landet før dommen faller.
Trumps håp og strategi ligger dermed i å trenere saken til etter 20. januar 2025 i håp om at han da er president. Det kan han gjøre ved å kreve endringer av prosedyrer, for eksempel tidsfrister for å forberede sitt forsvar, og anke når disse blir avvist.
I tillegg forsøker han gjennom intervjuer, ved innlegg i sosiale medier og gjennom avisinnlegg av støttespillere å prege befolkningens oppfatning av saken som urettferdig politisk forfølgelse av en uskyldig mann. Selv om kampanjen er en naturlig følge av Trumps hevngjerrige natur og ufeilbarlige selvbilde, har den også strategiske mål.
For det første håper Trump at kampanjen vil påvirke noen av dem som senere blir trukket ut til å sitte i juryen i rettssaken slik at de stemmer for å frikjenne ham. For det andre vil han legge grunnlaget for at befolkningen senere vil godta at han som president stopper saken eller benåder seg selv. For det tredje bruker han saken som en del av valgkampen ved å fremstille saken som president Bidens forsøk på å fjerne en mer populær rival.
Dessverre virker Trumps propaganda. Han har formidabel støtte blant tillitsvalgte og velgerne i sitt parti. De kjøper hans løgner om at han ble frastjålet valgseieren i 2020, og at han nå blir forsøkt hindret i å vinne i 2024. Etter alt å dømme seiler han lett gjennom nominasjonsvalgene neste vår og går inn i presidentvalgkampen med et samlet parti bak seg.
Til tross for denne og fire-fem andre rettssaker Trump er involvert i nå, har han en rimelig god sjanse til å vinne valget og bli USAs neste president 20. januar 2025. Kanskje viser USAs demokrati seg for svakt til å stoppe en farlig kuppmaker. Da vil hans urinstinkt – hevngjerrigheten – tre inn. Han har lovet å fjerne alle statsansatte som står i veien for hans planer, og han vil bryte normen mot å instruere påtalemyndigheten. Mange som har uttalt seg negativt om ham, vitnet mot ham eller jobbet i politi eller påtalemyndighet med saker mot ham, kan regne med å bli etterforsket og tiltalt. Det er virkelig fare for at USA vil utvikle seg i retning av svake demokratier der opposisjonen fratas muligheter til å vinne valg, som Russland, Tyrkia, Russland og Ungarn. Nato vil trolig bli historie, og Ukraina kan bli kastet til de russiske ulvene.
De neste 16 månedene blir dessverre spennende for USAs demokrati og for framtida til den frie verden. Jula 2024 kan vi faktisk være i den absurde situasjonen at Trump er valgt til president, men sitter i fengsel og bare venter på å tiltre den 20. januar 2025 slik at han kan signere sin egen benådning og dermed slipper å styre landet fra ei fengselscelle.