Nasjonalt ble Høyre, Fremskrittspartiet og nykommeren INP årets valgvinner, mens de store taperne var Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Regjeringspartiene fikk kraftig tilbakemelding fra velgerne om at de ikke liker lakseskatt, elektrifisering av Melkøya, høyere strømpris, dyrere mat, høyere rente, og at det brukes penger på oppsplitting av kommuner og fylkeskommuner. Det har ikke opplevdes som «vanlige folks tur».

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Åshild Bruun-Gundersen bor i Arendal og jobber som utviklingssjef i Norsk Gjenvinning. Hun har tidligere vært leder for forskning, utvikling og innovasjon i Nye Veier. I forrige stortingsperiode var hun helsepolitisk talsperson for Frp.

Bompenger er ikke lengre på lista over utgifter folk plages sterkt av. Folkeaksjonen nei til mer Bompenger (FnB) var valgets store vinner i forrige kommunevalg, med for eksempel 16,7% oppslutning i Bergen. I år ser ikke partiet ut til å få en eneste folkevalgt i hele Norge.

De lokale variasjonene i Agder er spennende å følge med på. Fargen på de nasjonale vindene blåser også over Agder-kommunene, men sterke lokale profiler har stor betydning for det endelige resultatet. Hvilke ordførere vi har vært fornøyde med og hvilke lokalpolitikere vi mener bør byttes ut, vises gjennom valglister og personstemmer.

Det er lov å gå bort til en avtroppende lokalpolitiker som ikke fikk gjenvalg, og dele noen velmente ord og takke for innsatsen

Som eks-politiker har jeg lyst å minne om at de aller fleste lokalpolitikerne som nå er valgt inn, er helt vanlige folk som har tatt på seg dette vervet som en dugnadsoppgave. Jeg syns vi skal ta godt vare på dem. Gjennom de siste 4 årene har lokalpolitikerne våre brukt fritiden sin på å lese seg opp på sakspapirer, deltatt på gruppemøter og medlemsmøter i eget parti på kveldstid, skrevet leserbrev og gitt intervjuer, snakket med folk på butikken, på jobb og overalt hvor de ferdes. Er man lokalpolitiker, går mye av fritiden med på å lytte til andres meninger om hva som burde vært gjort annerledes eller forslag om hva de burde ta tak i. Et kommunestyreverv er for de aller fleste en dugnadsjobb man aldri kan legge fra seg. Velgerne er overalt, de følger alltid med og stiller høye krav.

Når en 4-årsperiode i kommunestyret nærmer seg slutten, starter kampen om å få lov å fortsette dugnadsjobben. Enda flere ettermiddager og alle helger går med på å stå på stand, skape medieoppslag og bygge seg profil som de håper velgerne liker. For hvert standpunkt de tar, kan de være sikre på kjeft fra dem som er uenige. Facebook-profilen fylles opp av kommentarer fra nettroll som ikke har annet å finne på enn å skrive kjipe kommentarer. Folk som er enige gir sjeldnere uttrykk for det. Det stekes vafler, kjøres rundt med brosjyrer på dørene, noen partier tar også husbesøk. De færreste av dem får lønn for dette, de gjør det fordi de genuint ønsker politikken skal gi en bedre hverdag for vanlige folk.

På valgdagen skal de endelig få velgernes dom. Når valgresultatet for forhåndsstemmene publiseres kl 21.00 får de hele arbeidsinnsatsen sin de siste fire årene, og særlig de siste 6 ukene, kastet mot seg på storskjermen. De vet at absolutt alle kan se det samme som deg. Dette er hva folk syns om deg, det du har stått for og visjonen du har presentert for fremtiden. For partiene som vinner valg er valgdagen en euforisk opplevelse. Det er ektefølt glede man ser på TV fra valgvakene til vinner-partiene.

+28,7 prosentpoeng for Torbjørn Klungland, sittende Ordfører i Flekkefjord. Velgerne er fornøyde og gir ham en historisk støtteerklæring. De neste ukene kan Klungland gå på gata vel vitende om at halvparten av dem han møter har stemt på han. Forestill deg det.

På Arendal Arbeiderpartis valgvake viste skjermen at de mot alle odds fikk en solid fremgang, og lokalpartiet ender opp med 30,7% oppslutning. 9,1 prosentpoeng bedre enn landssnittet! Ordfører Robert Cornells Nordli kan ta dette som en helt personlig seier, selv om han selvsagt takker laget.

Men mange blir også skuffet. For partiene som taper valg, starter selvransakelse ganske umiddelbart. Er det ordførerkandidaten? Hvem i laget var ansvarlig for den saken vi tror bidro mest til tapet? Det er ganske dramatiske og kannibalistiske tendenser som utspiller seg i partier som taper valg. Hvor mange minutter gikk det fra valgresultatene tikket inn til den første avtroppende ordføreren mente partilederen sin må gå av? Høyre i Arendal startet umiddelbart med å peke på enkeltpersoner som ansvarlige for tilbakegangen og innkalte til hastemøte etter to dager for å la alle medlemmene få lufte sine tanker om at lokalpartiet gikk tilbake 1,9 prosentpoeng, til tross for den nasjonale fremgangen.

Deretter kommer personstemmene. Et brutalt bilde av hva velgerne syns om ditt kandidatur. For alle lokalpolitikerne som har stått på og gjort sitt beste, er det vanskelig å ikke oppfatte personvalget som en offentlig personvurdering. Da er det viktig å huske på at det er helt vanlige folk. Det er lov å gå bort til en avtroppende lokalpolitiker som ikke fikk gjenvalg, og dele noen velmente ord og takke for innsatsen. Demokratiet er helt avhengig av at nok folk stiller seg disponible for valg til å gjøre en innsats for kommunen sin. De fortjener en god klapp på skuldra uansett utfall denne uka.