Det er ingen skam å snu!

I tolvte time bestemte regjeringa seg for å se på saken på nytt. Regjeringa snur, ble det sagt. Var planen virkelig å lytte til innspill – eller ville de bare stilne protestene våre?

Aksjonene, som fant sted over hele landet, styrket samarbeidet mellom organisasjoner, skoler, foreldre og mellom friskoleorganisasjonene og politikere. Regjeringas kuttforslag fikk imidlertid flertall i Stortinget i desember. Synkront med budsjettvedtaket nedsatte regjeringa ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal se på tilskuddsmodell og kompenserende tiltak etter kuttvedtaket.

I dag skal en privat grunnskole motta statstilskudd som tilsvarer 85 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Friskolene kan ta inntil 15 prosent av denne gjennomsnittskostnaden i egenbetaling fra eleven. Regjeringa er godt kjent med at friskolene i realiteten mottar mindre enn 85 prosent og at finansieringa av spesialundervisning er grovt underfinansiert i de private skolene.

Likevel har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun hatt et lovforslag på høring for å kunne lovfeste budsjettvedtaket om kutt av drøyt en halv milliard. Til tross for massiv motstand mot lovforslaget, erfarer friskoleorganisasjonene at Kunnskapsdepartementet durer fram, og planlegger å sende en lovproposisjon til Stortinget før påske. Er arbeidsgruppa bare et spill for galleriet?

Når regjeringa sjøl betaler et konsulentselskap for utredning og bruker tid på møter med ei arbeidsgruppe, hvorfor settes ikke lovregulering på vent inntil utredningsarbeidet er gjort og en helhetlig gjennomgang av tilskuddsmodellen er ført i havn?

Det er vanskelig å se på prosessen som annet enn ideologisk styrt maktarroganse. Vi velger likevel å være konstruktive, og foreslår sjøl en bærekraftig tilskuddsmodell.

Retten til å velge et alternativ til den offentlige skolen må følges av finansiering for å være ei reell valgmulighet for flere enn folk med mye penger. For å få til det, trenger vi å komme opp i reelle 85 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Vi ber om disse konkrete tiltakene:

Skoler som har både barne- og ungdomstrinn kalles kombinertskoler eller 1-10-skoler. I dag får private kombinertskoler høy sats for de første 42 elevene på barnetrinnet og for de første 42 på ungdomstrinnet. Kuttet på over en halv milliard rammer disse skolene; regjeringa ønsker at de skal ha høy sats for de første 45 elevene på skolen sett under ett. Kunnskapsdepartementet vet at små skoler er dyrere i drift pr. elev enn større skoler, og at det koster mer å drive kombinertskole enn barneskole uansett om skolen er offentlig eller privat. Det må ikke bli et tapsprosjekt å drive kombinertskole. Friskoleorganisasjonene mener at 1-10-skolene også i fortsettelsen må kompenseres for smådriftsulemper både for barne- og ungdomsskoletrinnet.

Det er forskjeller mellom kommunene, men det store bildet er at friskolene taper på hver time de gjennomfører med spesialundervisning. Årsaken er at staten trekker mer pr. time fra tilskuddet enn friskolene får tilbake fra kommunene eller fylkene. Reell finansiering av spesialundervisning må være del av arbeidet med en helhetlig gjennomgang av økonomien i friskolene.

Det er kommunenes og fylkenes utgifter til skoledrift som danner grunnlaget for tilskuddet til friskolene. Men offentlige skoler får en god del tjenester fra kommune- eller fylkesadministrasjonen som ikke vises i skoleregnskapene, og som derfor ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget til friskolene. Penger som brukes på offentlige skoler til for eksempel vaktmestertjenester, IT-tjenester, lønns- og personaladministrasjon, er dette utgifter som friskolene betaler selv.

Videre er det ei stor utfordring for friskolene at det statlige tilskuddet ikke dekker tak over hodet for elever (kapitalkostnader); også friskoleelever trenger et bygg å ha skole i! I sum utgjør disse urimelighetene at friskoler er over 20 prosent underfinansiert, og dette må rettes opp.

Friskolene driver til lavere totalkostnad enn de offentlige skolene. Kari Nessa Nordtun, vil du og resten av regjeringa disse skolene til livs, eller vil dere gi barn og unge en reell valgmulighet? Det er ingen skam å snu når kunnskapsgrunnlaget viser at det er nødvendig.