Når elevene hedrer hverandre, forsvinner mobbingen

Noen, som Jørund Lied, har en historie å fortelle. Hovedårsaken til krisen er at flertallet av elevene har startet for tidlig på skolen. De var ikke skolemodne. Resultatet ser du oppover i klassene. Stadig flere må ha hjelpetiltak, dette behovet vil forsvinne dersom eleven får skolestart tilpasset sitt utviklingstrinn. Forsøk selv å hele tiden gå med for store eller for trange sko.

Det er ubehagelig eller smerter, noen viser misnøyen sin ved å angripe de som er nærmest. Det kalles i dagens sjargong for «mobbing». Professor Peder Haug ved Høyskolen i Volda antyder at en god del av den epidemiske eksplosjonen av ADHD-diagnoser og den økende mengden av tilhørende medisin som utdeles, kan føres tilbake som et resultat av at unger ikke får følge sin utvikling i et harmonisert miljø. Det heter seg at skolen skal følge opp alle elever med «tilpasset opplæring». Da er det på tide å utføre denne oppgaven.

Fagfolk i skolen har sett dette lenge. «6-årsreformen skulle aldri vært innført», sier Møyfrid Oftedal Vea, lektor og veileder ved Lenden skole i Stavanger til Utdanningsnytt, publisert 05.01.24. Spør PPT-ansatte i kommunen din, de har fasiten. For tiden blir det færre og færre barn i barnehagen, fødselstallene synker. Det åpner for plass for dem som skulle vært i barnehagen et år til. Samtidig vil ressurser frigjøres i skolen. Det vi finner av lærerressurser i 1. klasse overstiger langt snittet for hvert trinn i den 10-årige skolen. Som et ekstra pluss, kommer frigjorte ressurser fra dem som ikke lenger vil trenge hjelpetiltak, som var satt opp som «krykker», for å forsøke å presse elevene inn i den formen de ikke passet til.

Denne ressursen kan med fordel bidra til å skape en ny undervisningsstilling i skolen, en «karriererådgiver». En slik person finnes i skolens avslutningsende, men for at eleven som kommer til skolen skal trives, må interessefeltet til eleven kartlegges. Det er karriereveilederens oppgave, allerede i 1.klasse.

Dersom eleven får utfolde seg innenfor sin hovedinteresse en viss tid på skolen, er man sikret med å ivareta trivselen til denne eleven. Det høres vel ut som et fleksibelt og smart opplegg, eller hva? Det er jo særdeles interessant å leve og utvikle seg, det ligger ikke i kortene at skoletiden skal være en bortkastet del av den unges liv. For å få dette til, må skolen samarbeide med det som finnes av indre liv og motivasjon hos eleven den møter. Høres det fornuftig ut? Er det i strid med det læreren har lært på sitt pedagogiske seminar? Dersom skolen møter eleven på hens premiss, vil mye av kritikken fra foresatte snu til det motsatte. Det vil lette arbeidstrykket for læreren.

Skolefaglig ansvarlig i Fjaler, Kjell Roger Stien uttaler til Firda, at for å få bukt med mobbing, er et tett samarbeid mellom skole og hjemmet en suksessfaktor. Det stemmer med min erfaring. Når skolesamfunnet og foresatte i harmoni viser veien for poden, som er den skjellsettende stien som myndighetene har fastsatt gjennom sine læreplaner, forekommer det omtrent ikke problem med elever. De oppstår når denne blir ekspert på øvelsen å kjøre slalåm, med nevnte instanser som porter. Eller det kan resultere i knall og fall, dersom elevens nærmeste omsorgspersoner settes opp mot hverandre. Eleven har kort og godt ikke utdanning, erfaring eller mandat til alene å ha ansvar for sin utvikling. Det er derfor det står omsorgspersoner på begge sider, for sammen å ta vare på eleven og sikre denne en best tenkelig utvikling.

Mens vi venter på at dronning Kari fra Madla, som et barn av min fødeby kalles i Stavanger Aftenblad, inndrar mobilene og ordner opp i skolenorge, etter formelen som er oppgitt, er det allerede i dag mulig å gå løs på mobbekulturen. Det vil gi rom for trivsel og en god læringskultur. Skolen har ikke noe valg, det er lovbestemt at eleven skal ha et trygt opplæringsmiljø. Om dette ikke er mulig, må loven endres. Media presenterer imidlertid skoler som har fått det til. Når elever opplever et trygt miljø, kommer det også mobberen til gode. Hen slipper selv å bli mobbet, noe mobberen frykter mer enn noe annet.

Dersom skolen og foresatte setter oppnåelse av sosiale læringsmål som det viktigste i skolen helt fra barna er små, vil de fleste elever rette seg etter disse kravene. Punkt to er å forlange konkret måloppnåelse av sosiale mål, på ulike utviklingstrinn. Eleven skal kunne vise til det å hilse, kunne rose andre, gi hjelp, forsvare medelever og lære å inkludere dem som er utenfor.

Eleven har et selvsagt ansvar for ikke å bidra til at andre får ødelagt læringsmiljøet sitt. Skolen må også avsløre mobbekarakteren. Det er en usikker person, som prøver å skjule seg selv, ved å rakke ned på andre. Skolen må slett ikke hindre eleven å få innsikt i det faktum at noen elever, faktisk hver uke, tar sine egne liv, fordi noen plager dem. Den norske skolen har muligens her svin på skogen, ved at den ikke har fulgt opp sin opplysningsplikt på denne arenaen. Det er ikke skolens oppgave å skjule sannheten for eleven. Det er nødvendig å skape en åpenhetskultur i klassen, der slike spørsmål kan diskuteres på en naturlig måte.

De som har innført en kultur der eleven blir lært opp til å hedre hverandre, kan stå som forbilder for dem som ikke har oppnådd dette. Lise Dalen fra Sandnes innførte ordningen i sin klasse, der den som har fødselsdag får et ark med seg hjem, etter at alle elever først har notert positive sider ved den jubilerende. Dette sammenfatter ordenselevene på et hyllingsark.

På denne måten får elevene trening i å hedre hverandre, som er det motsatte av det å mobbe. Bjarne Huseklepp, kåret til fjorårets sunnfjording, innførte denne ordningen da han var rektor ved Guddal skule. Det er grunn til å forvente at flere av skolene i vår region følger i fotsporene hans.