Dette inkluderer full fremkommelighet for buss Hannevika – Rona, noe av hovedtraséen der nullvekst i biltrafikken blir målt i «Kristiansand-regionen» (som er navnet AKT har gitt til alle kommunene i byvekstavtalen).
Aldri tidligere har så mange reist kollektivt i Agder som nå. Målt mot 2019 er det 10 prosent flere kollektivreiser i Agder og 14 prosent i Kristiansandsregionen. Det utgjør 13,3 millioner reiser i Kristiansandsregionen. Dette har skjedd uten større endringer i tilbudet. Ståplasser, daglig frakjøring av passasjerer på holdeplasser og økt tidsbruk grunnet trengsel, betyr at tilbudet ikke er attraktivt nok for å rekruttere nye kunder.
For å oppfylle byvekstavtalen er det viktig at kapasiteten styrkes. Det vil være behov for en betydelig økning i busstilbudet for å få en bærekraftig kollektivtrafikk. Med dagens rammer er det ikke økonomi til å styrke kollektivtilbudet, noe som vil være nødvendig for å få et godt nok tilbud til å oppnå nullvekstmålet i byvekstavtalen. Folk må få et kollektivtilbud som bringer dem til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Et behov som forsterkes ytterligere av nye bomstasjoner og økte priser i en byvekstavtale.
Odd Nordmo
Samtidig etableres en god rollefordeling der kollektivtrafikk, sykkel, gange og andre grønne mobilitetsløsninger inngår i samspill. I noen områder, spesielt korte reiser i sentrumsnære bydeler, vil sykkel og gange konkurrere best mot bilbruk. Det faste rutegående kollektivtilbudet vil innrettes mer til å betjene de noe lengre reisene.
Høy frekvens (antall avganger) er det aller viktigste kriteriet for om folk velger å reise kollektivt. Høyere frekvens reduserer ventetid, og gir bedre konkurranse mot bilbruk. Ved busser hvert 10. minutt oppstår «kast rutetabell-effekt», der kundene møter opp på holdeplassene tilfeldig uten å sjekke rutetidene, fordi frekvensen uansett er høy. 10-minutters tilbud kl. 7-19 bør omfatte ruter mellom Kvadraturen og Tinnheia, Kjos, Justvik og Mosby. Dette vil være en naturlig opptrapping på sikt, for å tilrettelegge for en hverdag uten bil. Dette vil også bidra til å styrke tilbudet til større handelssenter.
Kristiansand-regionen er klare for byvekstavtale og arbeid for å nå nullvekstmålet.
Noe av byutviklingen i Kristiansand skjer utenfor metrolinjene eller uten noe godt busstilbud. Etablering av kollektivtilbud i nye boligområder bør etableres tidlig i utviklingen, ofte før det er marked for dette og bilbaserte vaner har blitt dannet. Arealbruk og kollektivreiser må koples og sikre nullvekst som innfrir byvekstavtalen. Statsforvalteren må være trygg på at Kristiansand-regionen ønsker mindre biltrafikk. Nye planer skal bety økt sykkel og gange, og ikke bilbaserte, men kollektive reiser.
Lillesand, Birkenes, Vennesla, Iveland, Søgne og Songdalen har mange reiser til/fra Kristiansand. Flere arbeidsreiser hit enn reiser innen bydelen/kommunen. Dette gir behov for raske, kapasitetssterke tilbud til/fra Kristiansand i rush, som samtidig løser lokale reisebehov innenfor kommunene i Agder og i bydelene rundt Kristiansand. Skal AKT levere mobilitet og nye tjenester til publikum, må det også være midler til utvikling av ny teknologi (for eksempel førerløse busser) og mobilitet for å nå nullvekstmålet.
Som politiker ser jeg at det er endring til bærekraftig energi i all transport, spesielt fra fossilt drivstoff til elektrisitet. Når alt blir utslippsfritt, gir det ingen klimaeffekt å bytte transportmiddel. Bilen bør etter hvert ses i sammenheng med andre transportformer, og kan brukes på deler av reisen, for eksempel der hyppig kollektivtilbud ikke er bærekraftig. Hvis flere går, sykler eller reiser kollektivt i stedet for å kjøre bil, gir det bedre bymiljø, luftkvalitet, klima og mindre støy. I tillegg blir det mindre kø for de som må kjøre bil. En bilkø med utslippsfrie biler gir likevel et bedre miljø enn en kø med fossile kjøretøy. Nullvekstmålet bør derfor legge til grunn et enda mer nøyaktig trafikkbilde.
I større byer bør klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealpolitikk og ved at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykling og gange. Reduseres ikke biltrafikken, vil det bli kaos i byene og dårligere trafikksikkerhet. Nullvekstmålet er viktig for å få attraktive byer med økt mobilitet og trafikksikkerhet for innbyggerne og enda bedre framkommelighet for næringslivet. Kristiansand-regionen er klare for byvekstavtale og arbeid for å nå nullvekstmålet. Et mål som kan kreve 40 prosent flere kollektivreiser og en mer bevisst byutviklingspolitikk. Det må innebære at hvert nytt byutviklings- og næringsområde må svare på hvilken måte disse vil øke bruken av gange, sykkel eller buss. Samtidig bør disse bety null økning av biltrafikken, og gi oss en bedre trafikksikkerhet enn tidligere. Vår ordfører bestilte i tillegg «hjertesoner»-sak allerede tidlig om morgenen etter FAU-aksjonen på Lund.