Er det lærerne, rektor, skolene, oppvekstdirektør, eller er det politikerne?
I loven står det at alle barn har rett på et trygt og godt skolemiljø og at det skal være nulltoleranse mot mobbing. Dette er strengt, og det står i loven at alle som jobber på skolen har plikt til å følge med og gripe inn dersom mobbing forekommer. De samme har også plikt til å varsle rektor. Dersom saken er alvorlig, skal rektor varsle skoleeier. Skolen har plikt til å undersøke saken og lage en tiltaksplan på hva som skal gjøres. Dersom rektor ikke gjør dette, kan varsler melde fra til Statsforvalter. Dersom noen bryter dette, kan de bli straffet med bøter og fengsel i opp til 3 mnd.
Så hvorfor har vi da fortsatt 4.3 prosent mobbing i 10. klasse og 6.7 prosent mobbing i 7. klasse, ifølge siste elevundersøkelse?
Hvert år i budsjettet foreslår kommunedirektøren hvilke inntekter og kostnader kommunen skal ha for kommende år. Her foreslår de også en del måltall. Et av disse måltallene er mobbing. En skulle tro, basert på lovverket over, at dette tallet er 0 prosent, men det har det altså ikke vært. For eksempel så foreslår direktøren at målene på 7. trinn skal være 5 prosent mobbing og 3.5 prosent mobbing for 2023. Dette kunne vi i PP rett og slett ikke forstå, og vi foreslo derfor at dette skulle endres til 0 prosent. Dette har vi foreslått hvert år i perioden, men i år fikk vi endelig gjennomslag, og det er nå enstemmig bestemt at målet skal være 0 prosent mobbing i kristiansandsskolen.
Men hvordan skal man klare å nå målene, da? I fjor ba vi i PP kommunedirektøren om en sak om hvordan man skal nå 0 prosent mobbing. Denne saken kom på politikernes bord 9.11.22 med konklusjon om at det:
· Jobbes med felles verdigrunnlag
· Jobbes med felles forståelse av mobbing
· Jobbes kunnskapsbasert
· Jobbes forebyggende
Dette synes vi i PP er en god begynnelse, men vi ønsker ikke å stoppe der og foreslo følgende tillegg:
1. Bystyret tar informasjonen til orientering, og ber administrasjonen utdype følgende og lage oversikt som rapporteres tilbake til bystyret med jevne mellomrom, gjerne som en del av fremtidige kvalitetsmeldinger; På hvilken måte sikrer vi at tiltakene over blir tilstrekkelig formidlet ut til skolene og gjennom hele organisasjonen på hver enkelt skole, og at dette arbeidet er kontinuerlig?
2. Bystyret ber om oversikt på følgende informasjon, gjerne som en del av fremtidige kvalitetsmeldinger.
· Oversikt over skoler som lykkes i arbeid mot mobbing og plan for skoler som ikke lykkes?
· Oversikt over hvor mange alvorlige hendelser som blir meldt inn til skoleeier jmf opplæringslovens §9a-4.
· Oversikt over hvor mange saker som går til Statsforvalter jmf §9a-6, når den som melder opplever at ingenting eller for lite skjer etter at saken er tatt opp med rektor.
PP sin tanke med disse to forslagene var at vi er vårt ansvar som politiske skoleeiere bevisst og ønsker å følge utviklingen i arbeidet og dets resultater tett.
Så, til vår store forbløffelse, går det flere politikere på talerstolen og sier at hensikten bak forslagene er gode, men at de er for detaljerte og at de detaljstyrer kommunedirektøren, noen sa at dette var flott, men at saken hørte hjemme i et annet møte. Vi trodde nesten ikke det vi hørte, og da avstemningen kom, ble det stemt ned. AP, H, SV, MDG og Rødt gikk imot forslagene.
Mobbing i kristiansandsskolen har ikke blitt bedre, kanskje verre de siste 20 årene, om vi skal tro Jørgen Kristiansen som fortalte om når han ble leder for oppvekststyret i 2003. Hvor lenge vil de andre politikerne vente før de gjør grep? Hva er det de venter på?
Etter 20 år, og ingenting har skjedd, så tenker de fortsatt at de skal overlate dette til kommunedirektøren, uten at de rapporterer tilbake til oss politikere, fordi vi stoler på det som blir gjort. Har vi noen grunn til å stole på det som blir gjort? Ville de gjort det samme med egne barn dersom de ble utsatt for mobbing?
Hvis de selv meldte fra og skolen sa de jobber med saken og barnet kom hjem hver dag og sa det fortsatt ble mobbet, ville de samme politikerene også da sagt at de stoler på skolen, og ikke gjort noe mere med det? Hvis ja, så tror jeg det ville vært fare for at det hadde blitt vurdert som omsorgssvikt, og det er nettopp det vi utsetter alle barna for som hver dag opplever mobbing, når de stemmer mot dette forslaget.
Vi i PP har prøvd før og ikke gitt opp selv om vi får nei. Det samme kommer vi til å gjøre i denne saken. Og i mellomtiden gjør vi som Jørgen Kristiansen gjorde fra talerstolen i sist bystyremøte, vi beklager til alle barna som har opplevd og som opplever mobbing. Dere skal vite at vi gjør det vi kan for å bekjempe mobbing, men foreløpig, så har vi dessverre ikke flertall i bystyret for våre forslag til tiltak. Men hold ut, vi gir ikke opp.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.