Overproduksjon av mat – en forbannelse!

Det er ikke bare bøndene som sliter med dette. For det er overproduksjon av mye mer enn mat i vår «velferdsstat» som lager problemer vi aldri har sett tidligere. Overproduksjon av mat er den største årsaken til bondeopprøret som ikke bare foregår i Norge men i EU og etterhvert i store deler av verden. Men nevnes dette av bøndene selv? Av noen selvfølgelig, men de fleste mener det er helt andre årsaker.

FNs matvareprogram 2022 forteller at det blir produsert mat til 12 milliarder mennesker. Men det bor 7,2 milliarder på kloden. Derfor kastes en tredjedel av maten. Selv i Afrika sør for Sahara der sult er utbredt kastes 6 kg mat pr. person i året. I USA og Oseania som er verstingene, kastes 115 kg mat pr person i året.

NRK nyheter fortalte i 2023 om kjøttlager i Norge på 12.000 tonn som tilsvarer ca. 5 millioner tacomiddager. Dette er ikke bare uetisk, men det er en katastrofe for kloden. Så mye unødig bruk av gjødsel og ressurser for mat som skal dyrkes kun for å destrueres, ødelegger også elver og innsjøer og til og med fjorder som blir stinne av nitrogen, alger og næringssalter av ulike slag.

Import- eller eksportrestriksjoner fører ikke til noe som helst. Da flyttes problemene bare fra det ene til det andre stedet. Ingen ser ut til å kunne stoppe denne galskapen satt i system.

Det har pågått siden 50-tallet og blir bare verre og verre. Jeg har bilder fra Frankrike allerede på tidlig 60-tall der bønder har dyrket enorme mengder fersken som det er umulig å selge. Men subsidier er viktigere enn mat, så at disse fruktene og en rekke andre landbruksprodukter destrueres er normalisert for lenge siden.

Dette er tydeligvis alle vestlige myndigheters hodepine. Hva kan gjøres? I Norge i 2023 fikk visstnok hver bonde ca en halv million i subsidier av en samlet overføring på 17 milliarder. Dette er selvfølgelig viktig for å opprettholde befolkningen i distriktene. Men ett sted går grensen. I andre yrker ville en så stor overetablering ført til konkurser og markedet ville regulert dette ved at man måtte finne på noe annet å gjøre.

Og det bør definitivt være nok andre ting å ta tak i og som kan spare kloden for unødige «lidelser».

Kanskje kunne bondens arbeid deles der deres kunnskap om naturen kunne bli en naturlig del av det å redde miljøet. Å ha rene vassdrag og sunn vegetasjon med frodig skog er et arbeid som er ekstraordinært bærekraftig og viktig for hver og en av oss. Det hadde vært meningsfylt arbeid i den tiden vi lever i med så mange miljøutfordringer. Og mange mennesker hadde synes dette var mye bedre forvaltning av subsidiene til bøndene istedenfor å måtte betale dem for mat ingen skal spise.