Går det dårlig i de største sørlandsbyene, vil de økonomiske nedgangstider også merkes i distriktene. For byen har med handel å gjøre. Det viser for eksempel navnet København. Byen er stedet for kjøp, salg og bytte av varer. Her er senter for forskning og nytenkning som får betydning for hele landet.
Over halve verdens befolkning bor i storbyregioner. For storbyen har en nesten magnetisk tiltrekningskraft. Oslo er intet unntak i så måte. Det er ikke bare utdannelse og arbeid som trekker. «Det moderne» er også viktig. For storbymennesket har alltid vært moderne.
Det nye – politiske ideer og strømninger – har gjennom historien blitt skapt i storbyene.
Det er en tapt sak å bekjempe Arendal og Kristiansand. Jeg tror at stadig flere i fremtiden vil komme til å velge storbyen. Derfor burde vi begynne å diskutere hvilken ressurs byene er for distriktene og arbeide for at by og land kan samarbeide bedre.
Men byene trenger innbyggernes hjelp til å møte de utfordringene. Vi kommer i fremtiden til i enda sterkere grad å merke at ulike kulturer vil prege bybildet.
Myndighetene må vise at den har tro på storbyen. Klarer den ikke det kan det gå med våre storbyer som det gikk med Babylon, som en gang var et teknisk og økonomisk mirakel, et hovedsenter for kultur og vitenskap. Men nye storbyregioner vil dukke opp på Sørlandet, kanskje i Vigeland og Froland. For den moderne storbyen vil som motor og trendsetter alltid være et maktsenter.