Når samme sak oppfattes grunnleggende forskjellig blant samfunnets førende kretser i forhold til i de brede lag av befolkningen, er det naturlig å spørre om hvem av disse gruppene som skal få ha det avgjørende ord. Er det et nettverk av samfunnsaktører i akademia, media, kulturarbeidere og politikk som skal få definere virkeligheten? Eller er det den brede folkelige oppfatning som skal få styre samfunnsutviklingen?

Et klart synlig elitenettverk i akademia, media og kultursektoren, støttet av en politisk allianse av Høyre og Ap, fikk før valget 2019 dominere den offentlige politiske diskusjon i lokale medier. Alternative synspunkt slapp lite til. Det skapte et vakuum i den offentlige debatt der FB-siden Sørlandsnyhetene i løpet av kort tid fikk en stor lesermasse. Det ville ikke skjedd hvis elitenettverket hadde hatt bred folkelig støtte. Så vel Høyre under daværende ordfører Harald Furre, som Ap under Mette Gundersen, inntok standpunkt som flertallet av egne velgere ikke støttet. Ved valget høsten 2019 mistet Høyre hver fjerde, og Ap sågar hver tredje velger. Men ledelsen i begge partier nektet å akseptere velgernes dom, og støttet en bortforklaring om at velgerne var narret av Sørlandsnyhetene.

Reaksjonene på valgnederlaget var skremmende. Hatet eksploderte, og kom til uttrykk ved at elitenettverket igangsatte en offentlig forfølgelse av de som ble ansett som ansvarlige for velgerflukten fra Høyre og Ap. «Kunstutstillingen» Angel of Death og filmen «Perleporten» er gode eksempler på hatet som fikk herje. Med elitenettverkets velsignelse.

Når professor Grindheim stiller spørsmål om en delt virkelighetsforståelse kan være en trussel for demokratiet, er det dermed underforstått at det ikke er sikkert at folket har rett. Kanskje mener professoren at eliten har rett? Det bør professor Grindheim nå klargjøre. For støtter han det folkelige demokratiet, eller foretrekker han heller et meritokrati? Altså et elitestyre.