Rekkene sluttes sånn noenlunde og Å Energi er i full gang med ny hverdag med satsing på batteri- og hydrogenproduksjon, havvind og solkraft. Som eiere i selskapet og for Sørlandets del håper vi selvsagt at selskapet lykkes og at fusjonen tilfører landsdelen merverdier i form av nye arbeidsplasser, overskudd og verdiskaping.
Selskapet er lokomotivet i Sørlandets næringsliv, og det er enkelte ting det er verdt å påpeke etter fusjonen og som det er grunn til å være på vakt for. Styringen av selskapet og regional verdiskapning må fortsatt ha største fokus. Med et sterkt østlandsbasert styre er det særdeles viktig at Agder-eierne er våkne og bidrar sterkt inn i eierstyringen av selskapet.
I eierskapsmeldingen til Agder Energi sto det at selskapet skal ta samfunnsansvar og drive på en bærekraftig måte inn i framtiden. Det er både selvsagt og bra, og vi får håpe at disse hensyn får enda større fokus etter fusjonen. Det er nemlig ikke greit at selskapet, på grunn av skatteregler, ikke utnytter den produksjonskapasitet som er mulig i blant annet Fennefoss på Evje og i Rafoss i Kvinesdal. Dette er etter vår oppfatning ikke å ta samfunnsansvar! Slik situasjon må ikke gjentas, og det bør eierne sette som ufravikelig krav til styret og direktør ved kommende utbygginger. Staten plikter også å legge de økonomiske rammevilkårene for kraftbransjen slik at økonomi og samfunnsansvar blir sammenfallende for energileverandørene.
En annen vurdering som etter vår mening bør gjøres av eierne i Å Energi, spesielt Setesdal- og Lindesnes/Lister-kommunene, er eierskapet i Agder Energi og hvilke alternativ som finnes i denne sammenheng. Agderkommunene sitt eierskap er etter fusjonen sterkt utvannet og styringen av selskapet er tapt. Det er den egentlige «katastrofen» og det virkelig store tapet for Agderkommunene i fusjonsprosessen. Kommunene sitter igjen med uomsettelige A-aksjer (80 prosent), omsettelige B-aksjer (ca 20 prosent), og vi har en situasjon hvor storting og regjering konfiskerer overskudd/profitt i enkeltår, slik vi opplevde i 2022.
Kraftaksjene har nå en «all-time high»-verdi. Å Energi satser samtidig meget bredt på adskillig annen virksomhet enn den sikre vannkraften vi er vant til. Dette i høy grad «risky business», men forhåpentligvis blir batteri- og hydrogenproduksjon lønnsomt, det samme med havvind og solkraft. Det er en totalt annen situasjon i Å Energi nå enn før. Bør Agder-kommunene da fremdeles ha «alle eggene i en kurv» slik eierskapet i Å Energi er? Eller burde man tenke tanken på å selge de 20 prosent B-aksjer til god pris til for eksempel Statkraft, for deretter å sette denne verdien i bundne fond med bredere satsingsområder. Noen kommuner på Sørlandet gjorde det i 2002 da Agder Energi ble dannet, og har med bred spredning av kapitalen hatt meget god avkastning og verdistigning av porteføljen de påfølgende 20 årene.
Spørsmålet er rett og slett om kommunene bør spre risikoen mer? Denne tanken forutsetter selvsagt at salgssummen bindes i fast forvaltning og ikke utsettes for svingende politiske skifter. Det må i tilfelle kun være avkastningen av kapitalen som kan brukes i driftsbudsjettet.
Vår oppfordring er at eierkommunene, spesielt Lister og Setesdalkommunene, diskuterer igjennom denne situasjonen.
Resultatet kan bli at man fortsetter som før og at man finner det mest fornuftig. Resultatet kan også bli å spre risikoen bredere, som eksemplifisert ovenfor. En tredje mulighet er sågar at man bruker noe av Å-kapitalen til å starte et nytt energiselskap i Vestfylket; Setesdal og Lister Energi. Det er mange konsesjoner som skal gis i vår region, og det er mange konsesjoner som skal fornyes. Hvorfor skal disse ha Aker brygge- og/eller utenlandsk eierskap? Her er mulighetene for regionen store, hvorfor overlate forvaltning og avkastning av våre naturressurser og verdier til Oslo, Drammen og Cayman Islands?
Det er faktisk mulig for Vestfylket å gjenskape Agder Energi-historien.