Belgisk-nederlandske Ventyr stakk av med rettighetene til å bygge vindkraft i området Sørlige Nordsjø II, nær havgrensen mot Danmark.
Prosjektet skal kunne levere rundt seks til syv terawattimer (TWh) strøm i året, som tilsvarer lag fire prosent av Norges strømproduksjon. Selskapet ble dermed førstemann til å vinne en ordinær havvindauksjon i Norge.
Ventyr har fått rettigheter til å bygge ut 1,4 gigawatt (GW) havvindkapasitet, med det vinnende budet på 115 øre per kilowattime (kWh), skriver selskapene Volt Power Analytics og Boston Consulting Group (BCG) i en pressemelding.
Med dette som utgangspunkt har de kikket på tallene og analysert seg frem til hvordan det nye feltet med vindmøller til havs kan påvirke strømprisen hjemme hos deg.
Billigere i hele landet
Analysen viser at Sørlige Nordsjø II vil senke strømprisen «betydelig».
Den nye havvindparken vil være koblet på strømområde NO2, som dekker Sørlandet og deler av Vestlandet og Telemark.
Analysen anslår at den årlige gjennomsnittsprisen i NO2 kan falle med opptil 10 øre/kWh. Det vil også være flere timer der prisen vil være nær 0 øre/kWh – altså i praksis gratis, om man ser vekk fra avgifter, nettleie og påslag.
Sørlige Nordsjø II vil også påvirke strømprisene i resten av Norge. Analysen estimerer et prisfall på 3–8 øre/kWh i de andre prisområdene ellers i landet fra 2031 og fremover.
– Dempet
Lederen for BCGs havvindarbeid i Norden, Robert Hjorth, mener det ikke er altfor god grunn for forbrukerne å juble høyt med en gang.
I praksis kommer ikke strømprisene til å falle fullt så mye. Når strømprisene synker, øker også industriens etterspørsel etter kraft i takt med den grønne omstillingen.
– Det er som en treenighet: Grønn omstilling, industriutvikling og kraftutvikling, det går hånd i hånd i hånd, sier Hjorth.
Elektrifisering av Melkøya og nytt datasenter til Google i Skien som potensielt kan beslaglegge 5 prosent av Norges kraftforbruk, er eksempler på prosjekter som kommer til å kreve mye kraft i årene som kommer.
Google-datasenteret er ikke det eneste prosjektet i Grenlands-området med stort kraftbehov. Yara trenger rundt 4,4 terawattimer strøm årlig til klimakutt på ammoniakkanlegget på Herøya i Porsgrunn.
– Prisinnvirkningen fra Sørlige Nordsjø II blir følgelig dempet, sier Hjorth i BCG.
Mindre overskudd
Den ferske analysen har blitt utviklet gjennom å simulere kraftmarkedet frem til 2050 to ganger. Den ene gangen uten kraften fra Sørlige Nordsjø II og en gang med de ekstra 1,4 GW med havvindkapasitet som skal bli tilført markedet en gang rundt 2030.
– Alt annet i de to simuleringene er identiske, sier administrerende direktør og kraftanalytiker i Volt, Katinka Bogaard.
Analysen tar høyde for et økende forbruk av kraft i årene som kommer.
– Vi har brukt våre antagelser for forbruksvekst i Sør-Norge som viser en betydelig økning i forbruk mot midten av 2030-tallet, sier Bogaard.
– NO2 har i dag et betydelig kraftoverskudd på 15 TWh. Økt elektrifisering og ny industri vil imidlertid stramme kraftbalansen kraftig inn til et overskudd på 5 TWh i 2035 om Sørlige Nordsjø II ikke kommer.
– Et minimum
Det analysen ikke tar høyde for, er at det eventuelt skal bli mer etterspørsel etter hvert som det kommer mye mer grønn kraft inn på markedet.
– Så hvor mye havvind må bygges før man med god samvittighet skal kunne ta seg en lang varm dusj en iskald dag i januar med knusktørre vannmagasiner i fjellet?
– Man kan heller se på hva som skal til for at Norge når de klimamålene vi har satt oss. Litt avhengig av hvilke analyser man ser på, vil etterspørselen etter ny fornybar kraft doble, eller tredoble seg frem til 2050, sier Hjorth i BCG.
Han mener dermed Norge kommer til å trenge omtrent 30 GW havvind for å dekke forbruket her til lands, og fortsetter:
– Regjeringen har lagt opp til å tildele arealer med potensial for nettopp 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel frem til 2040. Dersom det blir produsert, får vi ikke et overskudd av kraft som gjør oss til en eksportør. 30 GW blir på en måte et minimum for at vi skal ha samme systembalanse som vi har i dag, avslutter Hjorth.