Kritisk tid for jordvernet

Samtidig er det mange arealplaner under behandling som utfordrer jordvernet i Agder. Dette fordrer en langt sterkere prioritering av jordvern, vurdert opp mot andre formål, enn vi har sett til nå.

Dyrka jord er en meget begrensa ressurs i Norge. Bare 3,5 prosent av landarealet er klassifisert som jordbruksareal, mens andelene i Sverige og Danmark er henholdsvis 7 og 62 prosent. I Agder er kun litt over 2 prosent av landarealet dyrka jord – tilsvarende 380.000 dekar, eller om lag 1 dekar til hver av oss. De gode dyrkingsforholdene i store deler av fylket vårt, særlig langs kysten, gjør de knappe matproduserende arealene særlig verdifulle. På bare ett dekar her kan det for eksempel produseres korn tilsvarende rundt 1000 brød i året.

Jordbruksarealene er samtidig under sterkt utbyggingspress. Særlig gjelder dette den beste matjorda, som ligger rundt byer og tettsteder. Det var her folk opprinnelig slo seg ned, siden forholdene for jordbruk var best her.

I høst kom Riksrevisjonen med tydelig kritikk mot at Norge ikke er godt nok forberedt på matsikkerhets-området. En av hovedkonklusjonene er at den beste matjorda har blitt redusert de siste tiårene, og at dette svekker grunnlaget for at vi kan produsere vår egen mat.

Matsikkerhet som overordnet samfunnshensyn

For å bremse nedbyggingen av dyrka jord har regjeringen siden 2004 vedtatt stadig strengere jordvernmål. Siden 2015 har jordvernpolitikken også blitt synliggjort i jordvernstrategier og en rekke jordvernbrev. I juni 2023 vedtok Stortinget ny oppdatert jordvernstrategi. Målet her er at årlig omdisponering av dyrka jord i landet skal være maksimalt på 2000 dekar innen 2030.

I de seneste årene har jordvernet særlig blitt koblet til beredskap og matsikkerhet. Krigen i Ukraina, klimaendringer og lav selvforsyningsgrad gjør at regjeringa i det siste jordvernbrevet til kommunene understreker at jordvernet er viktigere enn noen gang. Ivaretakelse av jordbruksarealene – selve produksjonsgrunnlaget – er helt sentralt for å ha en beredskap som også tar hensyn til situasjoner med svikt i handelssystemet hvor mulighetene for import av mat fra andre land kan bli begrensa.

Tid for «planvask»

Det er i arealplanleggingen «kampen» står, hvor jordvernet konkurrerer med en lang rekke andre utbyggingsformål. Med dagens politikk er signalene at jordvern skal være en overordnet interesse i arealforvaltningen, og kommunene oppfordres til å ha en null-visjon for omdisponering. I de to nyeste jordvernbrevene fra mars 2022 og januar 2024 oppfordres også kommunene sterkt til «planvask». Dette vil si at en bør gjennomgå allerede planlagt, men ikke gjennomført, nedbygging av jordbruksarealer, med sikte på å tilbakeføre arealene til LNF/landbruksformål igjen.

Krevende tid for jordvernet i Agder

I Agder er nå mye i spill på plansida når det gjelder ivaretakelse av den dyrka jorda vi har igjen. For det første er behovet for «planvask» formidabelt. I eksisterende planer er det vedtatt å bygge ned ca. 5000 dekar jordbruksareal i Agder – noe som tilsvarer ca. 700 fotballbaner. Dette utgjør 250 prosent av det nasjonale måltallet for maksimal årlig nedbygging av jord.  En slik omfattende nedbygging vil åpenbart være svært uheldig i et matsikkerhetsperspektiv. Tida er inne for en grundig jobb med å gjennomgå eldre planer og tilbakeføre planlagt utbygde jordbruksområder tilbake til landbruksformål.

I tillegg er det akkurat nå en rekke planer på gang, som ikke ennå er vedtatt, hvor jordvernet utfordres betydelig. Blant prosjektene som kan nevnes er ny «batterivei» mellom Arendal Havn og Morrow-tomta, ny E39 fra Lyngdal vest og gjennom Kvinesdal, Campus Grimstad og Lista Renewable Energy Park. Den planlagte nedbyggingen som ligger inne her overstiger 500 dekar. Dette vil slik Statsforvalteren vurderer det, være stikk i strid med signalene om nullvisjon og «planvask».

Flytting av matjord kan ikke forsvare nedbygging

Statsforvalteren opplever ofte at flytting av matjord og oppdyrking av ny jord brukes som en del av argumentasjonen for at nedbygging av jorder kan forsvares. Jordflytting er ikke en god nok kompensasjon som kan forsvare nedbygging. Den dyrka jorda har best dyrkingsforhold der den ligger i dag, og jordflytting er en komplisert og dyr prosess hvor det ikke er gitt at resultatet blir bra. Det siste jordvernbrevet er også tydelig på at vi har svært lave reserver av arealer som kan dyrkes opp. Nedbygging av dyrka jord kan unntaksvis forsvares, dersom tiltaket vurderes å være av vesentlig samfunnsmessig verdi, samt at alle relevante alternativer er grundig vurdert.

Å ta jordvernpolitikken på alvor fordrer en helt annen prioritering av matjorda enn vi har hatt til nå, vurdert opp mot diverse andre utbyggingsformål.